Yukie begynte å klatre oppover. Skikkelsene oppe i helikopteret hadde sluttet å heise opp stigen og var nå ute av syne. De to hannkattene og Cutiie hadde kommet seg helt opp, og Cutiie ble brutalt slengt inn. Yukie slapp taket i stigen med den ene hånda, og trakk sverdet sitt. "Hvem er dere, og hva vil dere med Cutiie!" hveste hun mellom sammenbitte tenner og rettet sverdet mot strupen til en av dem. Han svarte ikke. Isteden ble ansiktet hans ildrødt av raseri, og han trakk fram en kniv for å kutte stigen.

Victoria nikket til Tuss sine ord. "Mon tro hva de vil med Cutiie?" undret hun. Hun og Tuss hadde begynt å spåløpe etter helikopteret. "Det er nytteløst." hvisket Tuss. Tuss stoppet, men Victoria fortsatte og løpe. Før de andre visste ordet av det, var hun i full sprang. Hun så opp. Noe rosa var på vei ned mot henne. "Yukie..." mumlet hun. Victoria strakk ut armene. Det rosa traff henne. Hun så på objektet som lå stille i hendene hennes. "Men hva i huleste er dette?!" utbrøt hun. Det var en rosa sekk, med to rare rør på sidene. "En jetpack..." Hun så opp igjen. Yukie sto og så ned på henne. "Takk!" ropte Victoria etter henne. Yukie bare vinket tilbake som et svar. Fortsatt i full sprang, tok Victoria på seg jetpacken og startet den. Sakte, men sikkert, begynte hun å fly oppover. Likevel, var vinden rotorbladene slapp løs, for sterk til at hun kunne komme nær. Ett nytt objekt falt ned fra helikopteret. En katt, med et kutt i brystet.

Hvor er helikopteret på vei? tenkte hun. Hun så ned igjen. De var over havet nå. Havet. Det store blå. Tilbake sto flere katter ute på stranden og så på helikopteret og dets forfølger, Victoria. Også en motorbåt forfulgte nå, styrt av Tuss. I den satt også Fluffy og en annan grønn katt. En grufull tanke slo ned i Victoria's hode. Tenk om... Tenk om Yukie blir drept? Og Cutiie? Eller om jetpacken går tom for bensin? Kanskje båten grunnstøtte på et skjær? Nei, hold fokus. Victoria knep øynene sammen. Yukie trengte hennes hjelp. Det var en grunn til at Yukie hadde kastet jetpacken. Helikopteret nærmet seg land. Land. En øy, rettere sagt. Hun gransket det hun kunne se nærmere. Det var en bygning på øya... Ikke noe mer. "Jeg burde lande ved et klippe eller noe. Så ikke helikopterfolkene ser meg..." tenkte hun høyt.

Glimt åpnet øynene brått. De grønne øynene hans lyste i mørket, og et smil bredte seg over ansiktet hans. Han satt seg opp sakte. Den hvite kappen hans var støvete, han børstet av den stille, og reiste seg opp elegant. Det sølv-lilla håret hans blåste i den svake vinden. Han lukket øynene og stoppet å smile, den varme brisen føltes deilig mot den kalde kroppen hans. "Heh.." han hoppet opp i luften, og forsvant i et Flash Step.

Lawl! Im back bches :3 <33

Yukie tok tak i døra på helikopteret, svingte seg inn og sparket en av de tre gjenværende mennene i ansiktet, før hun grep tak i jakka hans og slengte ham ut bak seg. Hun så Cutiie ligge bevisstløs på gulvet. De to andre mennene kom mot henne og presset henne nærmere utgangen. Yukie prøvde å kaste seg mellom dem, men fikk et kraftig dytt tilbake og ble slengt mot døra. Helikopteret hadde begynt å rotere ukontrollert og var på vei ned.

Victoria hadde flydd lavt over skogen på jakt etter et sted å lande, men rettet oppmerksomheten mot helikopteret som var helt ute av kontroll. "Himmel og hav, nå er det like før de styrter," tenkte hun og fløy oppover. En serie av revolverskudd inne i helikopteret fikk henne til å rykke til. To blodige hannkatter ble slengt ut av helikopteret i tur og orden, og helikopteret sluttet øyeblikkelig å vakle og ble stående stille i lufta. Yukie stakk hodet ut av døråpningen og gliste selvtilfreds. "Hopp inn!" ropte hun og rakte ut et par digre hodetelefoner.

Glimt landet elegant ned på bakken, foran en liten dam. Det våte, mørke gresset var kaldt under de dyriske fotene hans (x'3 Glimt er NEKO god damn it C: <3) Han så seg rundt, og bøyde seg ned mot vannet. Den bleke, nesten hvite huden hans på det nakne brystet (Og neko betyr vel at vi er litt menneskelige? Soryy hvis jeg oppfatter det feil -.-') skinte svakt i månelyset. Han stakk hendene ned i det iskalde, klare vannet og lot dem ligge der en stund, så trakk ham dem og og supte i seg det han klarte av vannet som ikke randt ut mellom de små sprekkene mellom fingrene hans. Han så opp mot himmelen og reiste seg opp lydløst. Han var kald, men kunne ikke bry seg mindre, han begynte å gå ut på sletten, lukket øynene og nøt følelsen av det kalde gresset som kilte ham under de numme fotene hans. Han sukket fornøyd og gikk videre, sakte men sikkert nærmet hans seg skogen, som sperret veien mellom ham og det herlige havet. Han ville ta et nattbad.

Lawl. Skal legge ut bilde av hvordan han ser ut sånn at dere ser det for dere rett >). Bare fordi jeg har lyst og ikke orker å beskrive :'D