Hvis man forventer effektivitet og samtidig er så heldig å være av det framsynte slaget , kan det naturligvis ha noe for seg å gi barna beskrivende navn.
For eksempel, hvis man velger å gi sin sønn navnet Tosk, tar det tross alt atskillig mye kortere tid å si "Tosk, gjør leksene dine!" enn å si "Kåre-Petter, din tosk, gjør leksene dine!". Med tanke på at det tar 18 år før en person blir myndig, kan det i det lange løp bli snakk om betydelige tidsbesparinger ved å velge et slikt navn. Det kan også være fordelaktig for barnet, som istedenfor å måtte si "Jeg heter Kåre-Petter, og er en tosk", rett og slett kan si "Jeg er Tosk", og dermed få sagt både hva man heter og hva man er. Får man flere toskete barn, får man dog et lite problem, for alle kan ikke ha samme navn, men på den annen side, det kan da ikke være så vanskelig å få tak i en synonymordbok?